søndag 13. desember 2015

Sporty julekalender

Advent.Snart jul. Julestress, for mange. Avtaler. Julebord. Gaveinnkjøp. Julekalendere. Julekaker. Pinnekjøtt. Juletrehogst.



Jeg liker godt årets sporty kalendere. Jeg har kastet meg med på #juleyogachallenge på Instagram med en ny øvelse hver dag. Jeg syns denne er veldig fin og jeg får muligheten til å utfordre meg selv litt når det kommer til enkelte av disse øvelsene. Jeg kan allerede si at det ikke er det samme å gjøre en enkelt øvelse uten oppvarming, som å gjøre den i praksisen. Så myk er jeg ikke...

(herregud, det er jo nesten umulig å få hoftene til å være på linje...)

Men jeg er også veldig fan av Line sin styrkekalender. Jeg har hanglet hele desember og skjønte at innsatsen måtte fokuseres på yogaen (og den vanlige treningen), men hadde energinivået vært litt høyere skulle jeg slengt meg med her og. Når jeg tenker etter er det ikke for sent. Kanskje jeg rett og slett bare skal bli med de siste 10 dagene før jul. Det er jo så deilig når man har gjort øvelsen og ikke tar det lang tid heller. Øvelsene er enkle og man kan gjøre de hjemme med det man har for hånden.



Alternativer til øvelsen. Må noen ganger være kreativ.

mandag 30. november 2015

Just do it

Noen ganger sitter det langt inne å komme seg ut. Jeg gleder meg stort sett alltid til å løpe, helt til det nærmer seg tiden. Da frister sofaen av og til veldig mye mer. Som i dag. Men jeg har gjort det til en vane å skifte til treningsklær når ungene skifter til pysj. Når de er i seng skal mamma ut og løpe. Da blir veien til joggeskoene litt kortere og jeg kommer meg ut døra.


I dag hadde jeg håpet å løpe runder på Lambertseter Stadion. Men der er det bekmørkt om dagen og det frister ikke veldig å løpe rundt og rundt i mørket. Kneet trives helt klart best her. Jeg er nemlig ikke tøff nok til å løpe alene i skogen. I dag ble det derfor noen bakkedrag i bakken bak banen ned mot E18 før jeg løp hjem igjen. Kneet begynner å si ifra rundt 5 km så det får bli kortere turer til snøen kommer.

tirsdag 3. november 2015

Når man løper i ring

Da har jeg skjønt at jeg må ta mer hensyn til kneet. Det får bli baneløping fremover. Lambertseterbanen er godt opplyst og det er mykt underlag. Perfekt.


Da alle kledde på seg sitt skumleste kostyme, slang jeg på meg løperkostymet og tok en tur rundt Nøklevann med Stine. Det var gøy å teste hodelykta jeg har kjøpt meg (den lyste jo opp halve Østmarka), og jeg følte formen var god. Men det ble nok litt for hardt for kneet og vi endte opp med å måtte gå den siste biten. Det var da jeg la planen om kortere økter for å bygge opp, mykere underlag og litt mer styrke.


Jeg løper derfor i ring. Det er ikke veldig spennende, men man kan jo ta det som mental trening i samme slengen. Å løpe intervaller på bane syns jeg er perfekt. Da kan jeg motivere meg selv lettere fordi jeg skal løpe ulike runder i ulikt tempo. Men å løpe i samme tempo, og ikke altfor fort for ikke å overbelaste tempoet, mutters aleine på Lambertseterbanen, er ikke veldig spennende. Men jeg klarer å motivere meg til disse 25 minuttene. Kanskje jeg får begynne å løpe med musikk.


Husk konkurransen i forrige innlegg hvor du kan ville supergode kompressjonsstrømper i ull fra Gococo.

søndag 1. november 2015

Vinn kompressjonsstrømper i ull fra Gococo

/reklame

Jeg har fått noen fine strømper fra Gococo etter at jeg sendte de en henvendelse og lurte på om de hadde lyst til å sponse meg med noen strømper jeg kunne gi bort til dere. Gococo er et prisbelønnet svensk merke som fokuserer på gode og funksjonelle sports- og kompressjonsstrømper. Jeg kjøpte meg et par kompressjonsstrømper fra dem i sommer og syns de er veldig gode. Ikke for stramme og sitter godt på foten. Jeg syns de er veldig behagelige å løpe med. Nå fikk jeg da noen vanlige, noen lave i ull og disse sorte som dere ser på bilde. Dette er kompressjonsstrømper i ull. Kjempegode å ha på, enten du bare vil være varm, liker kompressjonseffekten eller vil ha noen strømper som sitter godt på.

Jeg brukte disse kompressjonsstrømpene i ull på løpeturen i går. Helt perfekt nå som det begynner å bli kaldere, men fremdeles bruker jeg ikke vintertights. Jeg holder meg tørr og god på beina. Og selv jeg som klør av all ull kan bruke disse.

Jeg deler ut to par kompressjonssokker i ull i samarbeid med Gococo. Skriv hvilken størrelse du vil ha og du er med i trekningen.

Storleken mäts i cm där vaden är som störst. S (27-32 cm) M (33-39 cm) L (40-45 cm).

torsdag 29. oktober 2015

Løpegruppe - en perfekt måte å komme i gang på

bilde lånte jeg av tlindgren.blogg.no/. Jeg står ganske på midten, bak, i rosa refleksvest.

Forrige torsdag så jeg på Instagram at Sport1Storgata hadde en løpegruppe på Sognsvann her i Oslo. Helt perfekt. Da hadde jeg gått og hanglet en tre uker med forkjølelse som satt seg ordentlig godt i lungene. Og før det var det jo dette kneet i København, og før det en tidligere forkjølelse. Det har derfor blitt veldig lite løping i det siste. Og det merker jeg godt på både energinivået og generell trivsel. Jeg har blitt vant til å løpe når jeg er litt sliten og vil kople ut.

En lur ting, syns jeg, når man har havnet i en dårlig periode, er å melde seg på en time, lage en avtale, forplikte seg til noe. Derfor var denne løpegruppa perfekt. Jeg postet på IG at jeg ble med (nå er ikke dette noe man må melde seg på, men jeg gjorde det for å heve min egen terskel for å bli hjemme) og laget en avtale med mannen. Jeg tenkte at jeg fikk ta det rolig og teste formen. Fremdeles hostet jeg endel.

På planen stod bakkeintervaller og andre intervaller. Runden var perfekt ettersom det var skogsgrusveier og kneet mitt setter pris på at jeg tar hensyn. Jeg tok det litt rolig i starten. Vi løp ca 2 km med oppvarming før vi kom til bakken. Det var bekmørkt og jeg løp forsiktig bak en som hadde hodelykt. Da vi kom til den like mørke bakken plasserte Thomas (som var med som trener) seg midt i bakken med hodelykt, samt at det var ganske greit å se når flere av de andre løp opp og ned med lyktene. Ingen falt. Ingen ulykker. Det var veldig lurt at så mange også hadde på refleksplagg for da ble man lett synlige for oss som løp, andre mosjonister og syklister. Det er ikke bare på veiene det er viktig å være synlig!


Vi kjørte bakkeintervaller i 20 minutter. Jeg ble sliten nok og formen virket god. Etterpå løp vi et på km til før vi kjørte noen intervaller på et flatt strekke i 10 minutter. Her fikk jeg tatt ut litt mer. Formen var fremdeles god og jeg følte det fløt godt. Noen ganger trenger man å gi formen en ordentlig test, selv om man føler man hangler. Jeg har ikke blitt noe verre etter dette.

Jeg vil absolutt anbefale andre å delta på denne løpegruppen (eller andre). De samles hver torsdag klokken 19.00 ved bommen på Sognsvann. Det er egentlig litt langt unna for meg, men det veier opp at jeg får veldig hyggelig selskap på løpeturene i skogen (jeg tørr ikke løpe her alene). Og sist traff jeg på veldig hyggeli insta-bekjentskap. I dag skal de løpe med staver, og alle får låne gratis av Sport1 (bare man melder ifra på instagram). Det skulle jeg veldig gjerne vært med på (har skikkelig lyst til å prøve å løpe med staver), men familielogistikken går dessverre ikke opp i dag.

Løpegruppa er for absolutt alle nivåer vil jeg si. Jeg tror det var like gøy for de superraske som for baktroppen.


onsdag 21. oktober 2015

Styrke for løpere

De siste par ukene har jeg vært plaget med forkjølelse og har ikke fått løpt. Forkjølelsen har satt seg godt i lungene og da må jeg finne annen aktivitet. I går ble det ukens faste yogaøkt, og i dag ble det styrketrening. Jeg varierer gjerne på øvelsene, men felles for de jeg gjør er at jeg har hentet inspirasjon fra stykretrening for løpere. Sterke ben og kjernemuskulatur holder meg skadefri. De periodene jeg slurver med styrketreningen er også da kneet begynner å krangle. Jeg må innrømme at styrkeøktene hjemme er pliktøkter. Men de tar bare 15-20 minutter og da kommer jeg meg veldig greit gjennom.


Her har jeg strikken rundt leggene og går sidelengs fra den ene siden av stua, til den andre. Jeg tar aldri beina helt sammen men holder et spenn i strikken. Dette hjelper på hoftene og er en av øvelsene jeg fikk av fysioterapauten for å hjelpe kneet.


For å trene magen bruker jeg gjerne rullebrettet til ungene, eller et hjul. Jeg er ikke supersterk i magen og pleier å rulle så langt jeg klarer, stoppe i en vegg og rulle tilbake. Det er magen som skal jobbe.

Bulgarsk utfall. Jeg elsker og hater denne øvelsen. Jeg syns den er pyton å utføre for den er skikkelig tung, men det gir fantastiske resultater.

Jeg gjorde også
  • hip thrust
  • tåhev i et trappetrinn
  • en serie ryggøvelser liggende på gulvet - løfte annenhvert ben og arm, så bare bena, så bare overkroppen og til slutt fly (hvor bare mage og hofter er nær gulvet)
Jeg gjør øvelsene rett etter hverandre i en serie på tre. Denne lille runden tok 20 minutter og passet perfekt i dag.

Bildene er bare illustrasjonsfoto og sier ikke noe om teknikk. Sjekk gjerne utførelse på youtube. Jeg er ingen treningsekspert.

søndag 11. oktober 2015

Hyttetur i Østmarka


I helgen var vi invitert med på hyttetur av Stine og gjengen. De hadde leid gamle Rausjø skole i Østmarka. Noe av det fine med hytta er at det går an å kjøre inn. Med 6 unger og diverse utstyr var det ganske perfekt. Selv gikk Stine og jeg de 4 km inn med de minste jentene i vogn. 


Det var en fin plass, ca midt mellom Rausjø og Børtevann. Vi gikk inn fra Bysetra og det er ikke lange kjøreturen hjemmefra. Vi har vært masse ute. Ungene har spikka, grilla pølser på bålplassen, lekt i skogen, padla kano på Børtevann, lekt i madrassene i sove»salen», spist godteri og brukt utedo for første gang (ikke jeg altså, men ungene). Vi har gått på natursti og ble nesten angrepet av hjortelus. Vi har sovet lite og kost oss med gode venner. Og så har det ikke vært dekning. Og det var også ganske fint.



Denne turen var perfekt for oss som prøver å bli en mer aktiv familie. Dagene er så mye enklere med barn om man bare kommer seg ut. De er fornøyde, vi slipper å aktivisere dem for det ordner de selv og vi kan også nyte naturen. Vi voksne har det også ganske så fint ute. 

Etter en uke med tilnærmet ingen aktivitet syns jeg det var godt å komme seg ut i skogen selv om det ikke ble mye løping. Jeg håper neste uke byr på mindre forkjølelse og noen fine løpeturer.



onsdag 7. oktober 2015

En ny runde...


Høsten. Jeg elsker virkelig denne årstiden. Fargene, den deilig høstsola (når den er her), den friske lufta, ullgenseren, fyr på peisen og rødvin. Og høstforkjølelsen. Jeg syns jeg nettopp har kommet meg fra en runde, før den neste nå slo inn med full kraft. Og det passer så dårlig. Som det alltid gjør. For nå hadde jeg akkurat kommet i gang med løping og styrketrening, og kneet var blitt mye bedre. Jeg har allerede sett meg ut en bra bakke i skogskanten hvor jeg kan kjøre bakkeintervaller fremover. Ettersom kneet tydeligvis ikke er en stor fan av asfalt tar vi det litt rolig på det området fremover. Og jeg har ikke så lyst til å løpe alene langt inne i skogen når det blir mørkt. Men denne bakken er akkurat ved parkeringsplassen, men gir allikevel skikkelig skogsfølelse. Jeg har fått tips om hodelykt fra løpegruppa på Facebook, jeg har kjøpt nye ullvanter fra Milteller og jeg var blitt gira på å komme ordentlig i gang med høstløpinga.

Nå håper jeg det går fort over. I alle fall såpass at jeg er frisk til helga og hyttetur med frk Sørlie og gjengen hennes. Det gleder jeg meg til.

onsdag 30. september 2015

Tips til hvordan kle seg for løpeturer på høsten


Endelig er høsten her. Som høstbarn må jeg si at jeg liker denne årstiden veldig godt. Høsten byr på mange gode løpedager i perfekt løpevær. I alle fall her på Østlandet. Jeg liker godt å løpe i rundt 10 grader. Ta deg en løpetur i skogen og nyt naturen skifte fra grønt til en eksplosjon av fantastiske farger.

Men overgangen fra shorts og singlet til lange tights og lue er ikke alltid så lett. Hvor mye skal man kle på seg?

Jeg sjekker alltid gradene før jeg løper ut om jeg ikke akkurat har vært ute. Stort sett tar folk på seg for mye klær heller enn for lite når gradestokken kryper nedover. På fredag var været kjempeflott. Jeg bestemte meg for å ta en liten løpetur i skogen. I skogen kan det være kjøligere enn langs veien. Jeg tok derfor på meg lange løpetights og en tynn løpegenser. Og sko. Alltid sko! Jeg traff på flere i shorts, og noen med jakke og pannebånd. Det siste så fryktelig varmt ut.

Tips til høstens løpeturer:

Over 10 grader

  • Løpetights - gjerne lang, det foretrekker jeg, en 3/4 funker også fint om du lett blir varm.
  • Genser - En langermet treningsgenser. Foreløpig holder jeg meg til de tynneste, gjerne med en glidelås i halsen slik at jeg kan dra den ned om jeg blir veldig varm. Bytt gjerne ut med en litt tykkere om du blir fort kald.
  • På beina - Ullsokker om du blir løpende i regn eller det er vått, ellers vanlige treningssokker
  • Ekstra - en tynn og lett jakke/vest/genser. Blåser det mye kan dette være godt å ha med. Men velg en som er ikke veier mye slik at du lett kan knyte den rundt livet og fortsette løpeturen om du blir for varm.
Tynn jakke med mesh bak gir god lufting, holder vinden ute, men ikke regnet.


Under 10 grader
I tillegg til overnevnte:

  • Overdel - tynn jakke eller vest er et must syns jeg nå. Gjerne en med hette og som er vanntett om det regner ute
  • Lue - vurder pannebånd eller lue
Vanter, lue og hettejakke i gore tex er perfekt for kalde dager og rufsevær


Under 5 grader
I tillegg til overnevnte:

  • Overdel - tynn jakke, vindjakke, gore tex jakke
  • På hodet - lue eller pannebånd
  • I halsen - En buff kan være deilig å ha nå
  • På hendene - tynne hansker, gjerne i ull
  • På føttene - sokker som dekker anklene om det er glippe på buksen holder deg varm
Lue, vanter og buff kan du lett ta av og legg i lommen om det blir for varmt.


HUSK Å VÆR SYNLIG! Høstmørket kommer fort nå og refleksene må frem. Husk også solbriller om du løper på ettermiddagen. Solen står lavt på himmelen og det kan være plagsomt å løpe uten.


Hva løper du i nå på høsten?

Dette er mine tips. Innlegget er ikke sponset 

lørdag 26. september 2015

Første løpetur etter kneskaden og København halvmaraton



I går snørte jeg på meg løpeskoa igjen. Jeg har ikke løpt siden halvmaraton i København og det gikk jo som det gjorde. Da ble det en lengre hvileperiode for å la kneet hente seg inn igjen. På fredag klarte jeg ikke lenger å vente så jeg bestemte meg for en liten tur i skogen. Været var jo bare helt fantstisk. Og det holdt jo hele helga. Jeg blir ekstra inspirert til å komme meg ut når sola skinner på fine høstdager. Da er det så utrolig deilig å trene ute. Og skogen gir en helt egen ro.


Jeg valgte å ta bilen ned. Vanligvis løper jeg hele runden, men å starte turen på asfalt tenkte jeg at var en mindre god idè. Jeg dro av gårde i femtiden og traff ikke på så mange på tur. Det er også ganske deilig. Å ha skogen litt for seg selv. Blir litt høy på fint vær om dagen. Den krispe lufta gir skikkelig høstfølelse.

Når det gjelder kneet kom jeg meg rundt (ca 5 km), men jeg begynte å merke det mot slutten og i dag kjenner jeg fremdeles at det ikke er helt godt. Jeg burde nok tatt det roligere i nedoverbakkene. Her ga jeg nok litt mye fordi jeg følte meg fin i starten. Jeg skulle nok ha gått ned bakkene, men i stedet fløy jeg av gårde, litt høy på denne fine dagen. Jeg avsluttet i går med en runde styrke for beina. Tror mye ligger i å bli flinkere her. Det har i alle fall funket godt før. Jeg er ikke så flink til å gjøre dette jevnlig.

fredag 18. september 2015

5 tips til deg som skal delta i Oslo Maraton i helgen


Startnummeret ligger klar til å bli hentet, men jeg må innse at det ikke er det beste for kneet å ta seg en ny asfalttur så tett på forrige helg. Jeg er påmeldt 10 for Grete i Oslo Maraton og hadde gledet meg til å løpe i denne folkefesten, spesielt til å treffe flere instavenner som også skal løpe. I dag er første dag jeg foreløpig ikke har kjent ubehag i kneet når jeg går. Et godt tegn, men jeg har ikke prøvd å løpe enda. Kneet skal få hvile. Treningen fremover er faktisk viktigere å prioritere nå selv om det er surt å ikke kunne delta. Det kommer alltids et løp og jeg bør nok fokusere på de som går i skogen fremfor de i byen.

Men jeg kan allikevel dele noen tips med dere i forkant av morgendagens Oslo Maraton.

5 tips til deg som skal løpe i morgen:
  • Du har gjort det du har kunnet med tanke på trening. Nå skal du lade, spise mat, fylle energilagrene og glede deg. 

  • Legg frem tøyet. Sjekk værmeldingen. Finn ut hva du skal løpe i og sjekk at det er klart. Husk at det ofte blir varmere å løpe enn du trodde. Legg frem startnummer, sjekk at du har sikkerhetsnåler/magneter, klokka er fulladet, tingen til å ha mobilen i er funnet ferm, spillelista er klar. Yr lover 15 grader og sol. Jeg hadde nok løpt i shorts og t-skjorte selv. København halvmaraton var kaldere, det regnet og jeg gikk. Allikevel var lang tights og t-skjorte i varmeste laget.

  • Spis karbohydrater og drikk nok vann/væske! Planlegg hva du skal spise i morgen før løpet. Mange starter ganske sent i morgen. Det er derfor lurt å ha en plan for spisingen. For meg passer det ikke med store måltider senere enn 2-3 timer før. Tenk på hva som passer for deg.

  • Klipp tåneglene. Jeg har personlig erfart at dette er et av de beste tipsene. Det er ikke særlig stilig med blå tånegler, ei heller fravær av tånegler. Løse tånegler er ikke alltid behagelig det heller.

  • Se over ruta og visualiser den. Det gjør det enklere å vite hvor du kan gi ekstra og hvor du bør ta det med ro. Det gir en god følelse å ha kontroll.

I morgen skal du ha det gøy. Vær fokusert på målet (om det er en bestemt tid, å fullføre, ha det moro) bli med på festen (folkehavet, tilskuerne som heier og den gode stemninen) og nyt øyeblikket du krysser mållinjen.

Jeg avslutter med et tips fra pappa: vær sosial, ikke løp fra de andre!

mandag 14. september 2015

København halvmaraton: kneskade og ødelagt løp



København halvmaraton. Dette var mitt første halvmaraton og jeg gledet meg veldig. Oppladningen har ikke vært helt optimal, men da jeg hentet ut startnummeret i Expo på lørdag fikk jeg skikkelig kick. Stine og jeg shoppet og koste oss med gutta og nøt virkelig en barnefri helg. Løpet var ikke så viktig at jeg ikke kunne ta meg et glass rødvin til maten kvelden før. Vi skulle jo kose oss også.

Søndagen spiste vi en tidlig og god frokost på hotellet. Sommerfuglene i magen kjørte i gang nervene og jeg gledet meg til å komme i gang. Det er ikke veldig mye som gjør meg så nervøs, men jeg må innrømme at jeg kjenner meg spent før denne type arrangement. Spesielt når jeg ikke vet helt hva jeg går til. Vi tok toget ut til Østerport og gikk de to kilometerne til start-/målområdet. Vi leverte bagen med klær, det regnet hele veien bort, så varme klær til vi krysset mållinjen var et must. Heldigvis sluttet det å regne rett før start. Jeg var ganske gira og det tok ikke lang tid før startskuddet gikk for eliteløperne (vinneren løp forøvrig inn på rett over 59 minutter). Det var godt å komme i gang, kjenne energien fra gira løpere og å se pacerballongene rett foran meg. Stine begynte i en pulje før meg, jeg la meg inn bak 1:50 pacerne og håpet å kunne holde følge med disse. Vi krysset mållinjen og var i gang. 



De første 10 km gikk kjempebra. Det var massevis av action rundt trasseen. Trommegrupper, dansere, konfetti, musikkannlegg som dundret i vei og folk som heiet "KOM SÅ". Stemningen var topp og formen god. Det var deilig å se første vannforsyning rundt 4 km. Jeg angret litt på at jeg ikke hadde drukket da jeg startet for menneskemengden gjorde at det faktisk ble ganske varmt i starten. Jeg følte tempoet var godt og holdt gjennomsnittlig 5:20 min/km. Akkurat som planlagt. Det gikk fint helt til 10 km. Da begynte jeg å kjenne kneet. Smerten som kommer på undersiden av kneskålen på høyre kne.

I ukene mot halvmaratonen hadde jeg glemt at dette var det som plaget meg i våres. Dette kneet. Som virkelig ikke trives på asfalt. Jeg har aldri løpt mer enn 13 km på asfalt. Over dette har kneet streiket. Og det var akkurat det som skjedde i går. Jeg prøvde å senke tempoet betraktelig. Så prøvde jeg å løpe med smertene. Men det ble til slutt helt umulig. På 12 km gikk jeg. Det var ikke mulig å løpe. Jeg vurderte å bryte. For meg er ikke det å ha fullført så viktig. Det viktige var jo å gjøre en ordentlig innsats. Men så tenkte jeg på Stine som da måtte dra hjem alene til hotellet. Og det er jo kjipt. På 15 km ramlet jeg inn hos Røde Kors og fikk teipet kneet. Et lite håp om at det skulle holde. Det funket sånn passe i 500 meter. Så ringte jeg Stine. Som sa jeg ikke kunne bryte. Og så gikk vi mot hverandre. Hun hadde jo klint til med en topptid på 1:34 (DU ER RÅ, STINE!!!!) og hadde allerede hentet ut tingene våre. Jeg gikk så raskt jeg kunne.

Folk heiet på meg og prøvde å få meg i gang. Og jeg skulle så gjerne ha løpt- Jeg var jo ikke sliten. Det var ikke derfor jeg ikke løp. Jeg er rimelig sikker på at jeg hadde kommet meg inn på under 1:55. Målet om 1:50 ble litt mye da jeg ikke fikk løpt noe de to siste ukene. Stine møtte meg rundt 18 km. Jeg løp de siste 100 meterne inn. På bildet Stine tok kan man se at det ikke var spesielt godt, men jeg kunne jo ikke gå over målstreken! 


Medaljen ble hengt rundt halsen, men det føltes ikke veldig bra. Og det gjør det ikke fremdeles. Jeg har jo ikke løpt et halvmaraton! Jeg var aldri i tvil om at jeg ville klare å fullføre. Det jeg hadde lyst til var å se hvordan det var å løpe. Men jeg bestemte meg der og da for ikke å være bitter og jeg beit det i meg. Selv om medaljen ikke føles så bra der den henger, så går det helt greit. Det kommer flere sjanser. Jeg vet jeg klarer distansen.

Men neste år København. Da blir det revansj. Og jeg skal trene på asfaltløping slik at kneet ikke får sjokk. Men for det meste skal jeg nok holde meg til skogen. Og Lambertseterbanen. Og det føles veldig greit. For arrangementet var fantastisk. Og jeg skal virkelig føle på hvordan det er å være en ordentlig del av det hele.

Ølen på flyplassen smakte skikkelig godt.

Tiden endte forøvrig på 2:25 offisielt. Nike+ appen stopper tiden når jeg tar en lengre pause og hvis jeg tar bort turen innom Røde Kors brukte jeg 2:18 i bevegelse. Det er jo en helt ok tid. Det var bare ikke det som var målet.

onsdag 9. september 2015

Yogalove: Trene for å løse opp hodepinen


Nå har jeg ikke trent siden fredag for snart to uker siden. Forkjølelsen slo meg helt ut. Men i går. Da skulle jeg endelig på yoga igjen. Jeg elsker yoga. Men i går og de siste dagene har jeg hatt en trykkende hodepine. I går var det bare å pakke sammen sakene på jobb og dra tidlig hjem. Jeg har tidvis migrene med aura og denne auraen forstyrrer synet. Ganske slitsomt når det står på. Jeg hadde gledet meg sånn til yogaen at jeg tenkte at enten så blir dette bedre, eller så blir det bare mye verre. Jeg trener yoga rett borti veien for der jeg bor så det var ikke så farlig om jeg bare måtte ta turen hjem igjen.


På planen stod tvister, streaching og core. Veldig lite opp ned og rene balanseøvelser. Helt perfekt. Hodepinen løsnet, jeg fikk mer energi, skuldrene senket seg og jeg var veldig fornøyd med kvelden. Når kroppen er vant til 3-4 gode økter i uka kjenner den åpenbart at det er lite bevegelse og energi som kommer inn. Jeg løper også i stor grad for å løsne opp, stresse ned, blåse ut (med to små som har et ganske høyt støynivå) og det har jeg jo ikke fått anledning til nå i det siste. Med syke unger i tillegg kjenner jeg at en løpetur hadde gjort godt.

Woho, bare hendene i bakken!

Nå er det bare 4 dager til København halvmaraton. Lite trening og sliten kropp. Jeg er ikke noe stresset enda, men prøver å tenke realistisk på målet jeg hadde satt meg om 1:50. Jeg blir ikke skuffet om det ikke går, men heller veldig glad om det skulle vise seg å være mulig allikevel. Gleder meg veldig til turen.

tirsdag 1. september 2015

Kan man trene selv om man er forkjølet?


Hvor typisk er det ikke? Midt i oppkjøringen til København halvmaraton blir jeg forkjøla. Det er ikke bare bare å ha barnehagebarn i hus. Men hvordan går det da med treninga? Kan man trene når man er forkjøla, eller bare litt syk?

Først vil jeg presisere at jeg ikke er lege. Men jeg har prøvd å lese meg litt opp på dette for egen del. Begynner jo å merke et visst stress av ikke å kunne gjøre så mye nå. Nå har jeg vært hjemme fra jobb i to dager. Jeg kommer ikke til å trene før jeg er tilbake på jobb igjen. Også yogaen i dag måtte jeg avlyse, for det er umulig å puste gjennom nesa.

Tidligere Olympiatoppen-lege sier følgende i intervju (DN):

  • trening kan stresse immunforsvaret, i alle fall når man trener hardt
  • har du feber eller kjenner deg syk i kroppen, skal man som hovedregel ikke trene
  • mange følger hovedregel om at man kan trene om man er syk fra halsen og opp, men ikke om man er syk fra halsen og ned. Med andre ord behøver ikke en tett nese sette stopper for treningen.
  • det finnes ikke bevis for at en god treningsøkt får sykdommen ut av kroppen (og det kan vel jeg skrive under på for det har jeg prøvd selv)

Han påpeker at å trene med noe mer enn en mindre forkjølelse, kan gjøre vondt verre. Og det er her jeg føler jeg er nå. Så jeg får ligge lavt noen dager til, selv om jeg er superdårlig på å bare være syk og å holde meg i ro. Jeg drikker tè, strikker og leser treningsblader. Så får jeg heller følge rådet om å trene lett i starten og gradvis bygge opp.

mandag 31. august 2015

Hvordan få tid til å trene med småbarn?

Hverdagen består av å stelle unger, spise frokost, lever i barnehagen, gå på jobb, hente i barnehagen, leke og lage middag, leke litt til, se på barnetv, legge barn, og til slutt; to timer egentid! Denne egentiden skal brukes til kjærstetid, blogging, trening, se på en serie, jobbe litt, strikke, lese, redigere bilder vi har tatt, treffe venner, lese blader og slappe av.

Jeg prøver å få til i alle fall tre treningsøkter i uken. De fleste er lagt til disse to timene med egentid. På bekostning av alt det andre. Men det er min prioritering. For løping gir meg ro, overskudd, energi, stressmestring og egentid. Får jeg med meg noen er det også vennetid. Og så får jeg tid til det andre en eller annen gang også. Man blir jo god på multitasking etterhvert.


Mine fem tips til å få tid til å trene i hverdagen


1. Tren etter at ungene har lagt seg
Før orket jeg ikke tanken på da å dra ut så sent, men nå har dette blitt min favorittid til trening. Ta på deg treningsklær når du skifter på ungene og gå rett ut døra når de er lagt. Jeg gleder meg til denne tiden hvor jeg kan puste ut litt etter en lang dag.

2. Få barnevakt
Før fikk vi gjerne barnevakt for å gå ut og spise/treffe venner. Nå har jeg også hatt barnevakt for å løpe meg en tur. Min pappa sitter gjerne barnevakt en times tid etter at ungene er i seng, og når mannen da er borte passer det perfekt med en løpetur da. Det er kanskje ikke så vanskelig å få noen til å se til ungene en liten time enten på dagen eller etter de er i seng. Mer trenger man jo ikke.

3. Løp til/fra jobb
For oss er denne kabalen litt kinkig ettersom jeg gjerne vil jobbe meg opp ekstratid så jeg kan hente tidligere i barnehagen. Jeg går derfor på jobb allerede klokken 0600, men for mange er dette et godt alternativ.

4. Løp/tren med ungene
Putt ungen i vogna og løp, eller la de sykle ved siden av om de er større. Bruk ungene som vekt til styrketrening eller tren mens de er på lekeplassen. Mulighetene er mange og stort sett syns de det er gøy å være med.

5. Avtal at dere får hver deres treningstid
Det er deilig å få til en treningsøkt i helgen også, og da kan man kanskje avtale at man tar en time hver for seg?

søndag 30. august 2015

Minitest: joggevogn for de minste passasjerene



Før København prøver jeg nå å få inn 4 løpeøkter i uka. I tillegg til yoga. For at ikke mannen skal sitte alene hele tiden med ungene, legger jeg stort sett løpeturene til kvelden, etter at ungene er i seng. Det er helt fint for meg, men med fem treningsdager i uka blir det ganske kjedelig for begge å bruke alle kveldene til dette. I dag ble det derfor til at jeg tok en kort tur med storebror i joggevognen jeg lånte av naboen.

I permisjonen løp nabo-Anna og jeg endel på dagtid. Enten tok vi ungene med på hele løpeturen eller så løp vi opp til Lambertseter Stadion og løp intervaller på bane mens ungene stod parkert i skyggen og sov. Egentlig helt perfekt. Nå om dagen blir det mindre løping med ungene. Men i dag var det veldig hyggelig å ta med storebror som syns det er moro med fart på vogna.

Vognen, en Britax B.O.B, er stor og fin å sitte i for ham. Han er litt lang for den, men ikke mer enn at han kjenner litt stoff fra kalesjen mot hodet. Vognene har seler så man kan spenne fast ungen slik at den ikke faller ut når man hopper opp og ned fortauskantene. Den jeg testet har ikke håndbrems noe som ville vært fint ekstrautstyr når man løper nedover bakker.


Trehjulingen har store hjul, det forreste er svingbart (men kan også settes i fast stilling) og vognen er lett å manøvrere. Den er smal så armene henger tett mot kroppen når man løper. Det er også lett å løpe ved siden av den og holde en hånd på styret. Det krever litt tilvenning å løpe med vogn. Å holde begge hendene på styret er ikke en god teknikk, man får stor sving på hoftene og spenner i brystet. Å holde en hånd på håndtaket og den andre svinger langs kroppen er det beste. Det er lett med denne vognen. Å dytte 30 kg foran seg, som jeg gjorde i dag, er jo litt tung, men jeg syns allikevel vogna gjorde dette så lett som mulig. Jeg har løpt mye med vår Mountain Buggy Urban Jungle og det er ikke i nærheten av samme, lette følelse. Selv med 30 kg ekstra løp jeg i samme fart, med unntak av i oppoverbakkene.

Vognen triller fint og er stabil. Jeg løper lett opp og ned fortauskanter og over fartsdumper. Egentlige er ikke denne vognen beregnet for barn over 17 kg (produsenten sier ca 6 mnd til 3 år). Jeg gjetter at min gutt er 17,5 kg. Det merkes. Hjulene på vognen spinner når de treffer ulikt på fortauskanter og hull og sprekker i veien. Det er lett å rette den opp igjen uten den store anstrengelse, men det er ganske irriterende for jogger og passasjer. Nabo-Anna sier hun aldri har opplevd dette, så jeg antar at det har med tyngden på barnet å gjøre. Dette gjør det helt klart til en vogn som er best egnet for de minste passasjerene.

Min sønn går/kjører sparkesykkel i hverdagen. Det er ikke at jeg trenger en vogn til ham da. Men når jeg først skal jogge er det for treningen og samværets skyld og ikke det at ungen nødvendigvis har behov for vogn. Derfor skulle jeg ønske at den tok tyngre barn. Jeg kunne sikkert løpt med en 5 åring, bare for treningens skyld. Da er det dumt at en tre år gammel gutt blir for tung. Men det er også det eneste jeg har å utsette på vognen.

fredag 28. august 2015

Ny pers på 10 km og mentaltrening


I går stod mila på programmet. Egentlig en relativt rolig tur, men jeg hadde bestemt meg for å teste formen skikkelig. Kunne jeg klare å slå min egen PB på 49, 57 min? Jeg bestemte meg for å løpe den samme runden. Eneste forskjell var at forrige gang løp jeg den sammen med nabo-Anna. Eller det er ikke enste forskjell. Denne gangen løp jeg uten klokke. Jeg gjør som jeg liker best å gjøre når jeg løper. Jeg skrur på Nike + appen, putter mobilen i Flipbelt og løper. Jeg tar den ikke ut, men får oppdatering underveis på farten hver kilometer. Jeg syns også det er greit å skur lyden helt av, men i går var det motiverende å løpe på følelsen, men også pushe seg litt. Da motiverte det å høre hvordan jeg lå an ca hvert femte minutt.

Runden vi har valgt oss ut er helt grei, men ganske kjedelig. Den strekker seg fra Nordstrand kirke og bort til Ekebergsletta. Denne delen er den tøffeste. Jeg løper småveiene bort og får mye oppover i starten. Det er også svakt oppover mot Ekebergsletta. Å løpe selve sletta på langs er heller ikke spesielt spennende. Men det er et greit strekke å få opp farten. Deretter løpes Ekebergsletta på tvers, opp forbi Ekeberg skole og så turens tøffeste bakke, gangveien som tar deg opp til Brattlikollen. Her klarte jeg å holde 5,46 i gjennomsnittspace og var veldig fornøyd med det. Denne bakken husker jeg så godt at jeg slet meg opp de første gangene. Det er utrolig deilig å kjenne progresjonen. Når jeg først kommer på toppen av bakken er det relativt flatt hjemover. Herfra er det rundt tre kilometer hjem. 

 Jeg kjørte på, dro opp farten og kjørte en skikkelig mentaltrening på veien. Jeg hadde bestemt meg for å føle på ubehaget. Hvor ille er det egentlig? Er det faktisk vondt i kroppen eller er det hodet som stopper opp? Jeg snakket til meg selv underveis:

"Kom igjen, dette klarer du". 

"Dette er jo ikke vondt, du er bare ikke vant til det". 

"Kjenn så godt kroppen jobber". 

"Bare to kilometer igjen nå, det er jo ingenting".

Og jeg må si det hjalp. Jeg løp ett minutt raskere enn jeg gjorde sist vi løp denne runden og er superfornøyd med det. Det er en deilig følelse å få til det man har satt seg fore. Men jeg merker jo hvor anstrengende jeg syns det var. Klarer jeg å holde et godt tempo under København? Jeg er fremdeles litt usikker, men kjenner det ikke er så viktig at jeg lar det gå utover løpegleden. Det får bli som det blir. Jeg skal fokusere på å ha det gøy. Og så er det jo mitt første halvmaraton. Jeg trenger kanskje ikke kreve så mye.

16 dager igjen til Køben. Jeg gleder meg fremdeles!

YES! Jeg klarte det.

(ikke det beste bilde, men var sliten og ville bare hoppe i dusjen så fort som mulig)

onsdag 26. august 2015

Oppkjøring til København


Jeg har i det siste tvilt litt på om formen er god nok til at målet om å fullføre halvmaraton i København på 1 t 50 min er realistisk. Hele forrige uke ble det kun en løpetur og en yogaøkt. Livet som småbarnsforelder med logistikken det innebærer tillater ikke alltid at mor blir borte et par timer om dagen. Denne uka er bedre og jeg har lagt inn hele fire løpeøkter i tillegg til yogaen. På mandag løp jeg og nabo-Anna opp på Lambertseter Stadion hvor det er en fin løpebane. Her ble det 4x4 intervaller på meg, mens Anna løp sine runder i jevnt tempo. Jeg gikk litt hardt ut i starten og holdt mellom 4 og 4.10 i gjennomsnittspace på de første rundene. Deretter fortsatte de tre neste i ganske jevnt 4.30 tempo (i herlig motvind som jeg regner med at kan bli tilfellet i København også) med pace på rundt 5.30 i pausene.

I går var det endelig yoga igjen og jeg fikk kjørt meg skikkelig, både når det kommer til balanse og styrke. Jeg ble ordentlig svett og sliten i beina. Helt perfekt.

Resten av uka må jeg få til tre økter for å holde planen. Det må bli en mil i morgen, en rolig tur med en av ungene på fredag og langtur på lørdag. Føler på at dette er veldig mye ettersom hver kveld går med, men sånn må det bare være disse to ukene med oppkjøringen til København halvmaraton.


onsdag 19. august 2015

Hvorfor er yoga så bra? 11 gode grunner



Endelig! Vi er i gang igjen etter sommerferien. Jeg går på yoga en gang i uken og elsker det. Jeg har drevet med yoga av og på i over 12 år nå. Jeg driver ikke med det hver dag, men syns det er veldig godt å gjøre det en gang i uka. Av og til gjør jeg noen sekvenser hjemme også, spesielt om jeg har hatt en lang løpetur eller krevende intervaller. Da er det så godt å tøye skikkelig.

I går var det en som spurte meg på instagram om hva yoga hjelper meg med. Dette er en løpekompis og jeg svarte delvis ut i fra hva yoga gjør for meg som løper. Allikevel er dette like aktuelt for deg som ikke er løper. Mitt svar er: det hjelper meg å tøye og strekke ordentlig. Jeg tror en fleksibel kropp kan forebygge skader. I mitt tilfelle er det særlig tøying av hamstrings, hofteleddsbøyere, hofter og rygg som jeg syns jeg har godt utbytte av når det kommer til løpingen. Og også i en hverdag med små barn.


Kurset jeg nå følger heter Vinyasa Flow. Her er det mye styrke, bevegelser som flyter i hverandre og balanse. Jeg får av og til kjørt meg skikkelig og blir god og svett. For meg er det en perfekt kombo. Jeg får trent core, som er bra for løpere, og balanse som jeg også tror vi har godt utbytte av.

Jeg kopler ut på yogaen. Det er deilig å bare konsentrere seg om her og nå. Akkurat som jeg gjør med løpingen. Det gir meg ro. Og mindre stress. Jeg blir en hyggeligere person å omgås og en bedre mamma. Og jeg orker mer. Jeg får puste.


Dette er hva yoga er for meg. Men det er faktisk ikke så fjernt fra hva det kan gjøre for deg også. Det finnes mange retninger innen yoga og de ulike retningene har ulike vitenskapelig dokumenterte fordeler (lenke til Huffington Post). For å generalisere:


Forskning viser faktisk at yoga kan (lenke til the independent) gi samme effekt når det kommer til å redusere risikofaktorer ved hjertesykdom som sykling og aerobic. Den konkrete faktoren vet de dessverre ikke.

Så det er ingen grunn til å lure på om du skal begynne. Og hvis du ikke oppnår alle fordelene nevnt over, tror jeg allikevel du vil oppleve velvære, at du blir mer fleksibel og at stressnivået senker seg. Om ikke permanent, så for en liten stund.