mandag 31. august 2015

Hvordan få tid til å trene med småbarn?

Hverdagen består av å stelle unger, spise frokost, lever i barnehagen, gå på jobb, hente i barnehagen, leke og lage middag, leke litt til, se på barnetv, legge barn, og til slutt; to timer egentid! Denne egentiden skal brukes til kjærstetid, blogging, trening, se på en serie, jobbe litt, strikke, lese, redigere bilder vi har tatt, treffe venner, lese blader og slappe av.

Jeg prøver å få til i alle fall tre treningsøkter i uken. De fleste er lagt til disse to timene med egentid. På bekostning av alt det andre. Men det er min prioritering. For løping gir meg ro, overskudd, energi, stressmestring og egentid. Får jeg med meg noen er det også vennetid. Og så får jeg tid til det andre en eller annen gang også. Man blir jo god på multitasking etterhvert.


Mine fem tips til å få tid til å trene i hverdagen


1. Tren etter at ungene har lagt seg
Før orket jeg ikke tanken på da å dra ut så sent, men nå har dette blitt min favorittid til trening. Ta på deg treningsklær når du skifter på ungene og gå rett ut døra når de er lagt. Jeg gleder meg til denne tiden hvor jeg kan puste ut litt etter en lang dag.

2. Få barnevakt
Før fikk vi gjerne barnevakt for å gå ut og spise/treffe venner. Nå har jeg også hatt barnevakt for å løpe meg en tur. Min pappa sitter gjerne barnevakt en times tid etter at ungene er i seng, og når mannen da er borte passer det perfekt med en løpetur da. Det er kanskje ikke så vanskelig å få noen til å se til ungene en liten time enten på dagen eller etter de er i seng. Mer trenger man jo ikke.

3. Løp til/fra jobb
For oss er denne kabalen litt kinkig ettersom jeg gjerne vil jobbe meg opp ekstratid så jeg kan hente tidligere i barnehagen. Jeg går derfor på jobb allerede klokken 0600, men for mange er dette et godt alternativ.

4. Løp/tren med ungene
Putt ungen i vogna og løp, eller la de sykle ved siden av om de er større. Bruk ungene som vekt til styrketrening eller tren mens de er på lekeplassen. Mulighetene er mange og stort sett syns de det er gøy å være med.

5. Avtal at dere får hver deres treningstid
Det er deilig å få til en treningsøkt i helgen også, og da kan man kanskje avtale at man tar en time hver for seg?

søndag 30. august 2015

Minitest: joggevogn for de minste passasjerene



Før København prøver jeg nå å få inn 4 løpeøkter i uka. I tillegg til yoga. For at ikke mannen skal sitte alene hele tiden med ungene, legger jeg stort sett løpeturene til kvelden, etter at ungene er i seng. Det er helt fint for meg, men med fem treningsdager i uka blir det ganske kjedelig for begge å bruke alle kveldene til dette. I dag ble det derfor til at jeg tok en kort tur med storebror i joggevognen jeg lånte av naboen.

I permisjonen løp nabo-Anna og jeg endel på dagtid. Enten tok vi ungene med på hele løpeturen eller så løp vi opp til Lambertseter Stadion og løp intervaller på bane mens ungene stod parkert i skyggen og sov. Egentlig helt perfekt. Nå om dagen blir det mindre løping med ungene. Men i dag var det veldig hyggelig å ta med storebror som syns det er moro med fart på vogna.

Vognen, en Britax B.O.B, er stor og fin å sitte i for ham. Han er litt lang for den, men ikke mer enn at han kjenner litt stoff fra kalesjen mot hodet. Vognene har seler så man kan spenne fast ungen slik at den ikke faller ut når man hopper opp og ned fortauskantene. Den jeg testet har ikke håndbrems noe som ville vært fint ekstrautstyr når man løper nedover bakker.


Trehjulingen har store hjul, det forreste er svingbart (men kan også settes i fast stilling) og vognen er lett å manøvrere. Den er smal så armene henger tett mot kroppen når man løper. Det er også lett å løpe ved siden av den og holde en hånd på styret. Det krever litt tilvenning å løpe med vogn. Å holde begge hendene på styret er ikke en god teknikk, man får stor sving på hoftene og spenner i brystet. Å holde en hånd på håndtaket og den andre svinger langs kroppen er det beste. Det er lett med denne vognen. Å dytte 30 kg foran seg, som jeg gjorde i dag, er jo litt tung, men jeg syns allikevel vogna gjorde dette så lett som mulig. Jeg har løpt mye med vår Mountain Buggy Urban Jungle og det er ikke i nærheten av samme, lette følelse. Selv med 30 kg ekstra løp jeg i samme fart, med unntak av i oppoverbakkene.

Vognen triller fint og er stabil. Jeg løper lett opp og ned fortauskanter og over fartsdumper. Egentlige er ikke denne vognen beregnet for barn over 17 kg (produsenten sier ca 6 mnd til 3 år). Jeg gjetter at min gutt er 17,5 kg. Det merkes. Hjulene på vognen spinner når de treffer ulikt på fortauskanter og hull og sprekker i veien. Det er lett å rette den opp igjen uten den store anstrengelse, men det er ganske irriterende for jogger og passasjer. Nabo-Anna sier hun aldri har opplevd dette, så jeg antar at det har med tyngden på barnet å gjøre. Dette gjør det helt klart til en vogn som er best egnet for de minste passasjerene.

Min sønn går/kjører sparkesykkel i hverdagen. Det er ikke at jeg trenger en vogn til ham da. Men når jeg først skal jogge er det for treningen og samværets skyld og ikke det at ungen nødvendigvis har behov for vogn. Derfor skulle jeg ønske at den tok tyngre barn. Jeg kunne sikkert løpt med en 5 åring, bare for treningens skyld. Da er det dumt at en tre år gammel gutt blir for tung. Men det er også det eneste jeg har å utsette på vognen.

fredag 28. august 2015

Ny pers på 10 km og mentaltrening


I går stod mila på programmet. Egentlig en relativt rolig tur, men jeg hadde bestemt meg for å teste formen skikkelig. Kunne jeg klare å slå min egen PB på 49, 57 min? Jeg bestemte meg for å løpe den samme runden. Eneste forskjell var at forrige gang løp jeg den sammen med nabo-Anna. Eller det er ikke enste forskjell. Denne gangen løp jeg uten klokke. Jeg gjør som jeg liker best å gjøre når jeg løper. Jeg skrur på Nike + appen, putter mobilen i Flipbelt og løper. Jeg tar den ikke ut, men får oppdatering underveis på farten hver kilometer. Jeg syns også det er greit å skur lyden helt av, men i går var det motiverende å løpe på følelsen, men også pushe seg litt. Da motiverte det å høre hvordan jeg lå an ca hvert femte minutt.

Runden vi har valgt oss ut er helt grei, men ganske kjedelig. Den strekker seg fra Nordstrand kirke og bort til Ekebergsletta. Denne delen er den tøffeste. Jeg løper småveiene bort og får mye oppover i starten. Det er også svakt oppover mot Ekebergsletta. Å løpe selve sletta på langs er heller ikke spesielt spennende. Men det er et greit strekke å få opp farten. Deretter løpes Ekebergsletta på tvers, opp forbi Ekeberg skole og så turens tøffeste bakke, gangveien som tar deg opp til Brattlikollen. Her klarte jeg å holde 5,46 i gjennomsnittspace og var veldig fornøyd med det. Denne bakken husker jeg så godt at jeg slet meg opp de første gangene. Det er utrolig deilig å kjenne progresjonen. Når jeg først kommer på toppen av bakken er det relativt flatt hjemover. Herfra er det rundt tre kilometer hjem. 

 Jeg kjørte på, dro opp farten og kjørte en skikkelig mentaltrening på veien. Jeg hadde bestemt meg for å føle på ubehaget. Hvor ille er det egentlig? Er det faktisk vondt i kroppen eller er det hodet som stopper opp? Jeg snakket til meg selv underveis:

"Kom igjen, dette klarer du". 

"Dette er jo ikke vondt, du er bare ikke vant til det". 

"Kjenn så godt kroppen jobber". 

"Bare to kilometer igjen nå, det er jo ingenting".

Og jeg må si det hjalp. Jeg løp ett minutt raskere enn jeg gjorde sist vi løp denne runden og er superfornøyd med det. Det er en deilig følelse å få til det man har satt seg fore. Men jeg merker jo hvor anstrengende jeg syns det var. Klarer jeg å holde et godt tempo under København? Jeg er fremdeles litt usikker, men kjenner det ikke er så viktig at jeg lar det gå utover løpegleden. Det får bli som det blir. Jeg skal fokusere på å ha det gøy. Og så er det jo mitt første halvmaraton. Jeg trenger kanskje ikke kreve så mye.

16 dager igjen til Køben. Jeg gleder meg fremdeles!

YES! Jeg klarte det.

(ikke det beste bilde, men var sliten og ville bare hoppe i dusjen så fort som mulig)

onsdag 26. august 2015

Oppkjøring til København


Jeg har i det siste tvilt litt på om formen er god nok til at målet om å fullføre halvmaraton i København på 1 t 50 min er realistisk. Hele forrige uke ble det kun en løpetur og en yogaøkt. Livet som småbarnsforelder med logistikken det innebærer tillater ikke alltid at mor blir borte et par timer om dagen. Denne uka er bedre og jeg har lagt inn hele fire løpeøkter i tillegg til yogaen. På mandag løp jeg og nabo-Anna opp på Lambertseter Stadion hvor det er en fin løpebane. Her ble det 4x4 intervaller på meg, mens Anna løp sine runder i jevnt tempo. Jeg gikk litt hardt ut i starten og holdt mellom 4 og 4.10 i gjennomsnittspace på de første rundene. Deretter fortsatte de tre neste i ganske jevnt 4.30 tempo (i herlig motvind som jeg regner med at kan bli tilfellet i København også) med pace på rundt 5.30 i pausene.

I går var det endelig yoga igjen og jeg fikk kjørt meg skikkelig, både når det kommer til balanse og styrke. Jeg ble ordentlig svett og sliten i beina. Helt perfekt.

Resten av uka må jeg få til tre økter for å holde planen. Det må bli en mil i morgen, en rolig tur med en av ungene på fredag og langtur på lørdag. Føler på at dette er veldig mye ettersom hver kveld går med, men sånn må det bare være disse to ukene med oppkjøringen til København halvmaraton.


onsdag 19. august 2015

Hvorfor er yoga så bra? 11 gode grunner



Endelig! Vi er i gang igjen etter sommerferien. Jeg går på yoga en gang i uken og elsker det. Jeg har drevet med yoga av og på i over 12 år nå. Jeg driver ikke med det hver dag, men syns det er veldig godt å gjøre det en gang i uka. Av og til gjør jeg noen sekvenser hjemme også, spesielt om jeg har hatt en lang løpetur eller krevende intervaller. Da er det så godt å tøye skikkelig.

I går var det en som spurte meg på instagram om hva yoga hjelper meg med. Dette er en løpekompis og jeg svarte delvis ut i fra hva yoga gjør for meg som løper. Allikevel er dette like aktuelt for deg som ikke er løper. Mitt svar er: det hjelper meg å tøye og strekke ordentlig. Jeg tror en fleksibel kropp kan forebygge skader. I mitt tilfelle er det særlig tøying av hamstrings, hofteleddsbøyere, hofter og rygg som jeg syns jeg har godt utbytte av når det kommer til løpingen. Og også i en hverdag med små barn.


Kurset jeg nå følger heter Vinyasa Flow. Her er det mye styrke, bevegelser som flyter i hverandre og balanse. Jeg får av og til kjørt meg skikkelig og blir god og svett. For meg er det en perfekt kombo. Jeg får trent core, som er bra for løpere, og balanse som jeg også tror vi har godt utbytte av.

Jeg kopler ut på yogaen. Det er deilig å bare konsentrere seg om her og nå. Akkurat som jeg gjør med løpingen. Det gir meg ro. Og mindre stress. Jeg blir en hyggeligere person å omgås og en bedre mamma. Og jeg orker mer. Jeg får puste.


Dette er hva yoga er for meg. Men det er faktisk ikke så fjernt fra hva det kan gjøre for deg også. Det finnes mange retninger innen yoga og de ulike retningene har ulike vitenskapelig dokumenterte fordeler (lenke til Huffington Post). For å generalisere:


Forskning viser faktisk at yoga kan (lenke til the independent) gi samme effekt når det kommer til å redusere risikofaktorer ved hjertesykdom som sykling og aerobic. Den konkrete faktoren vet de dessverre ikke.

Så det er ingen grunn til å lure på om du skal begynne. Og hvis du ikke oppnår alle fordelene nevnt over, tror jeg allikevel du vil oppleve velvære, at du blir mer fleksibel og at stressnivået senker seg. Om ikke permanent, så for en liten stund.

tirsdag 18. august 2015

Minitest av drikkebelte: Nathan trail mix


På turer over 10 km trenger jeg påfyll av vann og av og til energi. Ettersom jeg ikke har behov for veldig mye væske eller å ha med meg mye utstyr falt valget på drikkebeltet Nathan trail mix med 2 små flasker.


2x300ml
Flaskene rommer 300 ml hver, totalt 6 dl. Dette holder fint for meg på en litt lengre tur, men på en varm dag og en runde på 20 km ble det litt knapt. Flaskene sitter godt på plass og jeg føler ikke at de beveger seg mye på turen. De er lette å ta tak i og å sette tilbake igjen. Flaskene har stor åpning så det er lett å fylle med både vann og sportsdrikk.

Lett å justere
Drikkebeltet er lett å justere og man kan rulle inn stroppene slik at de ikke henger og slenger. Man kan også justere strikken som går rundt beltet og ikke bare klemmene foran. Beltet er bredt nok til å sitte stabilt og ikke gnage, men smalt nok til at det ikke blir for klamt. Mange velger å ha denne i livet, jeg syns den er best å ha på hoftene.

Lomme med glidelås
Lommen i midten rommer overraskende mye. Det er plass til nøkler, kort, mobil og en bar/sportsgel. Finnes i en variant uten stor lomme og.

Sitter godt
Løpsfølelsen er god, enten jeg løper i høyere tempo på asfalt eller i roligere tempo på sti i skogen. Når jeg hopper rundt på stiene (ikke veldig elegant på det området enda) sitter det godt på hoftene og jeg behøver ikke justere det underveis. Det er for meg litt tungt på hoftene i starten når begge flaskene er fulle, men det problemet løser seg underveis når flaskene tømmes. Det sitter også godt på når flaskene er tomme.

Jeg er superfornøyd med mitt, og nå ligger det ute til kun 199kr på XXL (ikke sponset) og finnes i en rekke freshe farger.


mandag 17. august 2015

5 tips: Hvordan komme i gang med løpingen?


Da jeg bodde i byen tok jeg av og til en løpetur når jeg hadde dårlig tid, eller ikke orket å trene innendørs. Det ble tre kilometer, målt ved antall sanger jeg ville høre på før jeg var hjemme igjen. Å løpe på tredemølla på treningssenteret var hovedsaklig 10 minutter med selvpining som oppvarming til styrketreningen. Akkurat det siste vet jeg ikke om har endret seg, for jeg er ikke veldig glad i å løpe på mølle.


Jeg har nettopp vært hjemme i permisjon ett år med minstejenta. Det var mange trilleturer med en fin barselgjeng på fem. Barseljentene bestemte seg etterhvert for å begynne å løpe sammen. Alle ønsket å komme seg litt ut, men syns ikke det var så lett med de små som krevde sitt hjemme. I januar var ungene store nok til at vi hadde fått inn noe som liknet en leggerutine og alle var derfor klare for en kveld med jogging i uka.
  1. Finn en løpepartner. Faste avtaler gjør det vanskeligere å avlyse, og det er så mye hyggeligere å ha noen å løpe med. Er man ikke av den skravlete typen kan man avtale å løpe sammen, men med musikk på øret begge to.

Første turen vår denne januarkvelden var vi alle enige om å gjøre det vi orket. Måtte vi gå så var det helt greit. Og tempoet ble bestemt etter de som løp saktest. Det var vel egentlig 4 av 5 som holdt igjen. Første turen var på 4,68 km og vi brukte rett over 37 minutter.
  1. Det er ikke avstand og tid som er det viktigste når man begynner å løpe (og egentlig ikke senere heller). Man må ha lyst til å gå ut og løpe neste gang også. Da er det bedre å starte i det små for ikke å miste motivasjonen.

Allerede et par uker etter hadde vi funnet mer ut av formen, løypa og tempoet. Vi visste hva vi orket samt at flere jevnlige trilleturer i dagene mellom bidro til å styrke kondisen. Det er nettopp dette jeg syns var helt topp med denne permisjonen. De lange turene som bidro til å løfte formen på en måte jeg ikke opplevde med førstemann som hatet å ligge i vogn. Tur nummer 2 ble en kilometer lenger, men bare 1 minutt lenger i tid.
  1. Finn en rute som ikke er for krevende. Gjerne en runde. Prøv deg frem. Selv syns jeg at en runde er motiverende. Når jeg er halvveis og vet at det bare er å løpe hjem, syns jeg det er lettere å holde tempoet. Og har man tatt for hardt i på første del, skal man jo "bare" hjem.

Etter det holdt vi oss til faste mandagsturer gjennom vintermånedene. To av oss hadde som mål å løpe Sentrumsløpet og la inn noen flere økter utover mot våren. Men det viktigste for meg var å holde på avtalene, selv om jeg helst ville ligge på sofaen og nyte litt velfortjent egentid etter en lang dag. Ved å holde fast på avtalene kommer man seg ut og over den første tunge kneika.
  1. Bestemme deg for at den faste løpeturen er hellig. Jeg avlyser ikke løpeturen om ikke det er uungåelig (det har bare skjedd på grunn av sykdom hittil). Andre avtaler må legges på andre dager. Ikke alle har skjønt det underveis, men for meg har løpingen vært viktig å prioritere.

Og vips så har man kommet litt nærmere målet. For meg har dette vært å løpe 10 km ute en intens lengsel om å bare bli ferdig.
  1. Sett deg et mål og jobb mot det. La det være små mål i starten. Kanskje det er å orke å løpe til butikken og tilbake, eller kanskje det er å løpe dine første 5 kilometer. Når første mål er nådd, setter du et nytt.
Mitt neste mål er å fullføre København halvmaraton på under 1 time og 50 minutter. Det hadde jeg ikke trodd da jeg startet i januar.


torsdag 13. august 2015

En måned til København halvmaraton


Jeg gleder meg som en unge. Litt mer til selve turen enn løpingen, men løpingen skal bli sabla gøy det også. Fikk mail i dag om at det skjer veldig mye langs løypa, så forventer rett og slett en skikkelig løpefest. Gleder meg også til å reise med Stine og mennene våre. Det skal bli gøy å pynte seg litt, gå ut, spise, drikke og kose oss. København er en av mine favorittbyer og jeg gleder meg alltid til å komme hit igjen. Jeg håper jeg ligger greit an i forhold til treningen, men jeg trenger flere intervalløkter. Det har det vært dårlig med siden før sommeren.

I dag ble det en deilig tur med nabo-Anna. Vi har vår vanlige runde innom skogen. Den er ganske tøff og jeg syns aldri den er lett. Mye bakker og man kan ta i det man vil her. På den måten vil den alltid utfordre. Men det er så deilig å løpe i skogen og med godt selskap får jeg luftet hodet etter en lang uke med barnehageinnkjøring og mye jobbing. Å være mamma krever til tider veldig mye. Da er det veldig deilig å ha løpingen som lar meg stresse ned. Det gjør at jeg blir en bedre mamma og en hyggeligere person å være rundt. Kjenner du noen ganger på det samme?

Etter løpeturen ble det noen runder med strikken for å trene bein og hofter. Gjør jeg dette sliter ikke kneet så mye så det er viktig at jeg prioriterer noen sånne økter også.


tirsdag 11. august 2015

Løpetur med instavenner


Stine har laget en løpegruppe på Facebook for folk som liker å løpe i Østmarka. Nå er jo Østmarka ganske stor, men denne gruppen tar ofte utgangspunkt i området rundt Haraløkka. Det er bare en veldig liten biltur for meg. Selv pleier jeg å komme inn ved Skullerudstua, men forandring fryder.

I dag hadde Stine invitert til første felles løpetur, og ettersom yogaen ikke starter opp før neste uke (jeg bomme på en uke), så slang jeg meg med. Det ble en fin tur rundt Nøklevann i rolig pratetempo. Dette var en lavterskeltur og det var veldig hyggelig å skravle med alle sammen. Jeg møtte Jon (@jonhenie) for første gang. Det var utrolig koselig og det er litt rart, som vi snakket om, med folk man følger på instagram. Man føler jo at man kjenner hverandre litt. Jeg traff også Dagrun (@dabraya) som jeg føler på turer i Østmarka via IG. I tillegg var også tre andre hyggelige folk som Stine kjenner som var med på turen.

Neste gang blir det nok intervaller. Det er lettere når man er på ulike nivåer, og alle kan få en fin treningsøkt i tillegg til det sosiale. Gleder meg allerede. Bor du i nærheten av Østmarka er det bare å bli med.


mandag 10. august 2015

Langtur: 20 kilometer i Østmarka


Det er så deilig å løpe i skogen. Det er godt for både kropp og sjel. Og spesielt knærne mine. Derfor må jeg nå legge de lengre turene på mykere underlag. Gjør jeg det spiller kroppen på lag. I går hadde jeg rolig langtur på planen. Det så jeg at min venninne Stine også hadde så da avtalte vi å løpe sammen. Det er så mye hyggeligere å løpe sammen med en annen. Når jeg løper med Stine blir jeg pushet til å gi litt ekstra. Og hun får noen å skravle med, for Stine klarer å holde et mye høyere tempo enn det jeg gjør.


Stine og jeg ved Elvåga

Vi løp fra Bøler til Haraløkka, langs Nøklevann til Mariholtet. Derfra løp vi til Elvåga og langs dette vannet et stykke, før vi snudde og løp tilbake på motsatt side. Det var mye terreng og fine skogsløyper. Disse syns jeg er veldig fine og løpe på. Det er noe med den barnlige gleden jeg føler når jeg springer over røtter, hopper fra stein til stein, plumper i en pytt og har gjørme oppover beina. Jeg syns det fremdeles er utfordrende å vite hvor man skal plassere beina i høyt tempo. Derfor klarer jeg heller ikke løpe så fort her selv om det går nedover. Det var en gang jeg hektet foten i en rot, men klarte heldigvis å holde meg på beina. Og godt var det for dette var midt inne i skogen og det hadde blitt tungt for Stine å måtte bære meg hjem herfra.  

Planen min var en rolig langtur. Og jeg er ikke så dreven at jeg alltid klarer å vite hvor mye jeg kan gi for å ikke brenne meg ut for tidlig. Derfor måtte også gå opp noen av bakkene på turen for å løpe 20 kilometer er ikke hverdagskost for meg. Totalt brukte vi 2 timer og 15 minutter på turen, og inkludert gåpausene ble gjennomsnittspace på 6,38. Jeg er godt fornøyd med det. Kroppen føltes fin etterpå, jeg var ikke utslitt og jeg har ingen vondter. 


Jeg syns kanskje den største utfordringen på en sånn tur er å ha nok energi. Både må jeg spise bedre i forkant, og jeg burde kanskje hatt med meg noe underveis. Før jeg løp den morgenen spiste jeg en brødskive i femtiden (måtte opp med lillesnupp da så tok like godt en skive), før jeg la meg igjen og spiste frokost igjen klokka ni. Da tok jeg to brødskiver, en youghurt, ett glass vann og en kopp kaffe. Vi startet turen rett over elleve og da hadde jeg med to små flasker med energidrikk i drikkebeltet. Jeg skulle nok hatt med litt vann også for jeg blir veldig lei av det søte. Og også tidvis litt kvalm. Jeg er glad jeg hadde fylt opp begge beholderne for jeg trengte alt sammen på turen. I København er det relativt tett med drikkestasjoner underveis, men jeg må planlegge matinntaket litt bedre tror jeg.

Dette blir eneste langtur jeg skal ha før halvmaraton i København. Fra nå av må jeg konsentrere meg om intervallene og få ordentlig utbytte av disse. Jeg syns denne langturen gikk veldig fint og bekymrer meg ikke for distansen i København. Jeg er mer usikker på om 1t 50 min er et realistisk mål. Det er i alle fall noe å jobbe mot. Og København er heldigvis en god del flatere enn turen i Østmarka. Derfor er jeg ved godt mot fremdeles.



Midt utti skogen så vi denne lappen. Jeg løper stort sett med en stein i hånda i tilfelle hold. Steinen som da hadde vært med oss i 9 km ble kastet i kloppen. Turen hjem igjen ble god (og jeg falt jo ikke i den roten), men jeg er ikke sikker på om dette gjorde stort for farten.


Jeg bruker kompressjonsstøtte fra Zensah på kneet når jeg løper om dagen. 
Om det ikke gjør ting bedre, blir det i alle fall ikke verre.


fredag 7. august 2015

Tilbakevendende hold og bånn gass

å løpe langs Solveien med utsikt over fjorden er vanligvis veldig meditativt

Etter sommerferien har jeg slitt med tilbakevendende hold når jeg løper. Det kom første gang da jeg løp sammen med nabo-Anna etter ferien. Vi skulle løpe vår vanlige 5 km runde, men etter et par hundre meter fikk jeg hold under ribbeina på venstre side. Vi gikk og småjogget om hverandre og endte med en pace på 6,28 i gjennomsnitt. Det gjorde ordentlig vondt. Og det ga seg faktisk ikke før etter et par dager.

Etter det gikk det greit frem til jeg løp med nabo-Anna på onsdag. Vi løp denne gangen en annen, lengre runde, og da merket jeg det mot slutten igjen. Heldigvis gikk det over av seg selv denne gangen.

Og for å bevise at dette ikke har noe med nabo- Anna å gjøre; i dag skulle jeg løpe intervaller alene. Jeg startet med rolig oppvarming (6 min på km) og hadde akkurat begynt å øke farten etter en km. Da kommer det igjen. Akkurat samme sted. Jeg klarte med i 2, 5 km og måtte så gå, hvile, strekke. Det er både vondt og fryktelig irriterende når man bare vil legge i vei.

Da jeg kom til en bakke jeg måtte løpe opp ga det seg. Det gikk fint frem til neste bakke, som er relativt lang og bratt. Her kjente jeg heller ingen ting og holdt fint tempo. På toppen var det bare å gasse på for holdet var borte. Jeg løp faktisk den raskeste km hittil (hurra), det var bare to km hjem.

Det ble ingen intervalløkt i dag. Og jeg skjønner fremdeles ikke hva det var. Ikke hadde jeg spist rett før løpeturen (2 timer før). Ikke hadde jeg drukket store mengder heller. Jeg lurer rett og slett på om det kan være måten jeg puster på. Eller anstrenger meg på.

Håper ikke dette skal bli en ny trend for da blir det tungt å løpe halvmaraton i København om en måneds tid.

mandag 3. august 2015

Ny treningsplan for denne uken


Forrige uke gikk det helt fint å gjennomføre programmet. Jeg lærte at jeg ikke er så god på å holde farten, noe som førte til raskere intervaller og en mer sliten kropp. Jeg foretrekker negativ split og det er jo da et problem om man starter for fort.

Denne uken er det klart for langløp. Nå har ikke kneet vært helt med meg denne uken, men jeg håper at med litt riktig trening så kommer det til å gå over.

Denne treningsuken er også gitt av jogg.se som gir meg et treningsprogram å følge frem mot København halvmaraton. Bare kneet kommer seg nå så gleder jeg meg litt til langturen på søndag.


lørdag 1. august 2015

Bonustrening med mine nye venner: ab roller, hoppetau, strikk og foam roller


I dag hadde jeg egentlig ikke tenkt å trene, men ettersom mannen er ute og jeg måtte vente i ca 20 minutter på middagen jeg laget meg, tenkte jeg at jeg like gjerne kunne få trent litt i stua.

Jeg startet med å hoppe tau for å få opp pulsen (ute, for det er for lavt under taket inne). 
100 x med beina samlet i høyt tempo
50 x 2 hinkende på ett bein og så bytte bein, saktere tempo med mellomhopp
100 x jogge på stedet med høye knær

Deretter ble det biceps (10x) og rygg (10x) med strikken som jeg festet rundt et par stolbein, mage og core med hjulet (10x rull ut og tilbake) og til slutt mountainclimbers (30x) i høyt tempo. Etter denne runden tar jeg en liten pause før jeg kjører på igjen og gjør det hele tre ganger.

Jeg avsluttet med fem solhilsen for å strekke litt på meg. Åh som jeg gleder meg til yogaen starter opp igjen.

Den egentlige grunnen til at jeg tenkte på å trene mens jeg ventet på maten er at vi i dag kjøpte blant annet en ab roller, dette hjulet for å trene mage og core. Jeg må si at det er mye tyngre enn jeg hadde trodd før jeg prøvde selv. Men etter å ha googlet litt skjønte jeg at det i starten er helt greit å rulle så langt man klarer mot en vegg og tilbake. Da stopper hjulet i veggen før man sklir ut og lander på magen.

Etterpå måtte jeg rulle litt på foam rolleren. Denne lille saken kjøpte jeg på ebay og er super for hoftene mine. Det er noen ganger så vanskelig å tøye, å komme til de rette stedene. Og ettersom kneet kranglet i går var det på tide med en liten runde. Det føles både godt og vondt underveis. Håper det gjør susen slik at kneet er fint igjen i morgen til løpeturen jeg har avtalt med Stine. Stine er en aktiv mamma og min store treningsinspirasjon. Følg henne på bloggen, frk Sørlie, eller på instagram @frksorlie