Minitest: joggevogn for de minste passasjerene | World of a Runner: Minitest: joggevogn for de minste passasjerene

søndag 30. august 2015

Minitest: joggevogn for de minste passasjerene



Før København prøver jeg nå å få inn 4 løpeøkter i uka. I tillegg til yoga. For at ikke mannen skal sitte alene hele tiden med ungene, legger jeg stort sett løpeturene til kvelden, etter at ungene er i seng. Det er helt fint for meg, men med fem treningsdager i uka blir det ganske kjedelig for begge å bruke alle kveldene til dette. I dag ble det derfor til at jeg tok en kort tur med storebror i joggevognen jeg lånte av naboen.

I permisjonen løp nabo-Anna og jeg endel på dagtid. Enten tok vi ungene med på hele løpeturen eller så løp vi opp til Lambertseter Stadion og løp intervaller på bane mens ungene stod parkert i skyggen og sov. Egentlig helt perfekt. Nå om dagen blir det mindre løping med ungene. Men i dag var det veldig hyggelig å ta med storebror som syns det er moro med fart på vogna.

Vognen, en Britax B.O.B, er stor og fin å sitte i for ham. Han er litt lang for den, men ikke mer enn at han kjenner litt stoff fra kalesjen mot hodet. Vognene har seler så man kan spenne fast ungen slik at den ikke faller ut når man hopper opp og ned fortauskantene. Den jeg testet har ikke håndbrems noe som ville vært fint ekstrautstyr når man løper nedover bakker.


Trehjulingen har store hjul, det forreste er svingbart (men kan også settes i fast stilling) og vognen er lett å manøvrere. Den er smal så armene henger tett mot kroppen når man løper. Det er også lett å løpe ved siden av den og holde en hånd på styret. Det krever litt tilvenning å løpe med vogn. Å holde begge hendene på styret er ikke en god teknikk, man får stor sving på hoftene og spenner i brystet. Å holde en hånd på håndtaket og den andre svinger langs kroppen er det beste. Det er lett med denne vognen. Å dytte 30 kg foran seg, som jeg gjorde i dag, er jo litt tung, men jeg syns allikevel vogna gjorde dette så lett som mulig. Jeg har løpt mye med vår Mountain Buggy Urban Jungle og det er ikke i nærheten av samme, lette følelse. Selv med 30 kg ekstra løp jeg i samme fart, med unntak av i oppoverbakkene.

Vognen triller fint og er stabil. Jeg løper lett opp og ned fortauskanter og over fartsdumper. Egentlige er ikke denne vognen beregnet for barn over 17 kg (produsenten sier ca 6 mnd til 3 år). Jeg gjetter at min gutt er 17,5 kg. Det merkes. Hjulene på vognen spinner når de treffer ulikt på fortauskanter og hull og sprekker i veien. Det er lett å rette den opp igjen uten den store anstrengelse, men det er ganske irriterende for jogger og passasjer. Nabo-Anna sier hun aldri har opplevd dette, så jeg antar at det har med tyngden på barnet å gjøre. Dette gjør det helt klart til en vogn som er best egnet for de minste passasjerene.

Min sønn går/kjører sparkesykkel i hverdagen. Det er ikke at jeg trenger en vogn til ham da. Men når jeg først skal jogge er det for treningen og samværets skyld og ikke det at ungen nødvendigvis har behov for vogn. Derfor skulle jeg ønske at den tok tyngre barn. Jeg kunne sikkert løpt med en 5 åring, bare for treningens skyld. Da er det dumt at en tre år gammel gutt blir for tung. Men det er også det eneste jeg har å utsette på vognen.

2 kommentarer:

  1. Vi har baby jogger city elite. Mener å huske den tar opp til 33 kilo :D

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi har den i søskenvogn. Hvordan syns du den er å løpe med?

      Slett