Ny pers på 10 km og mentaltrening | World of a Runner: Ny pers på 10 km og mentaltrening

fredag 28. august 2015

Ny pers på 10 km og mentaltrening


I går stod mila på programmet. Egentlig en relativt rolig tur, men jeg hadde bestemt meg for å teste formen skikkelig. Kunne jeg klare å slå min egen PB på 49, 57 min? Jeg bestemte meg for å løpe den samme runden. Eneste forskjell var at forrige gang løp jeg den sammen med nabo-Anna. Eller det er ikke enste forskjell. Denne gangen løp jeg uten klokke. Jeg gjør som jeg liker best å gjøre når jeg løper. Jeg skrur på Nike + appen, putter mobilen i Flipbelt og løper. Jeg tar den ikke ut, men får oppdatering underveis på farten hver kilometer. Jeg syns også det er greit å skur lyden helt av, men i går var det motiverende å løpe på følelsen, men også pushe seg litt. Da motiverte det å høre hvordan jeg lå an ca hvert femte minutt.

Runden vi har valgt oss ut er helt grei, men ganske kjedelig. Den strekker seg fra Nordstrand kirke og bort til Ekebergsletta. Denne delen er den tøffeste. Jeg løper småveiene bort og får mye oppover i starten. Det er også svakt oppover mot Ekebergsletta. Å løpe selve sletta på langs er heller ikke spesielt spennende. Men det er et greit strekke å få opp farten. Deretter løpes Ekebergsletta på tvers, opp forbi Ekeberg skole og så turens tøffeste bakke, gangveien som tar deg opp til Brattlikollen. Her klarte jeg å holde 5,46 i gjennomsnittspace og var veldig fornøyd med det. Denne bakken husker jeg så godt at jeg slet meg opp de første gangene. Det er utrolig deilig å kjenne progresjonen. Når jeg først kommer på toppen av bakken er det relativt flatt hjemover. Herfra er det rundt tre kilometer hjem. 

 Jeg kjørte på, dro opp farten og kjørte en skikkelig mentaltrening på veien. Jeg hadde bestemt meg for å føle på ubehaget. Hvor ille er det egentlig? Er det faktisk vondt i kroppen eller er det hodet som stopper opp? Jeg snakket til meg selv underveis:

"Kom igjen, dette klarer du". 

"Dette er jo ikke vondt, du er bare ikke vant til det". 

"Kjenn så godt kroppen jobber". 

"Bare to kilometer igjen nå, det er jo ingenting".

Og jeg må si det hjalp. Jeg løp ett minutt raskere enn jeg gjorde sist vi løp denne runden og er superfornøyd med det. Det er en deilig følelse å få til det man har satt seg fore. Men jeg merker jo hvor anstrengende jeg syns det var. Klarer jeg å holde et godt tempo under København? Jeg er fremdeles litt usikker, men kjenner det ikke er så viktig at jeg lar det gå utover løpegleden. Det får bli som det blir. Jeg skal fokusere på å ha det gøy. Og så er det jo mitt første halvmaraton. Jeg trenger kanskje ikke kreve så mye.

16 dager igjen til Køben. Jeg gleder meg fremdeles!

YES! Jeg klarte det.

(ikke det beste bilde, men var sliten og ville bare hoppe i dusjen så fort som mulig)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar