onsdag 30. september 2015

Tips til hvordan kle seg for løpeturer på høsten


Endelig er høsten her. Som høstbarn må jeg si at jeg liker denne årstiden veldig godt. Høsten byr på mange gode løpedager i perfekt løpevær. I alle fall her på Østlandet. Jeg liker godt å løpe i rundt 10 grader. Ta deg en løpetur i skogen og nyt naturen skifte fra grønt til en eksplosjon av fantastiske farger.

Men overgangen fra shorts og singlet til lange tights og lue er ikke alltid så lett. Hvor mye skal man kle på seg?

Jeg sjekker alltid gradene før jeg løper ut om jeg ikke akkurat har vært ute. Stort sett tar folk på seg for mye klær heller enn for lite når gradestokken kryper nedover. På fredag var været kjempeflott. Jeg bestemte meg for å ta en liten løpetur i skogen. I skogen kan det være kjøligere enn langs veien. Jeg tok derfor på meg lange løpetights og en tynn løpegenser. Og sko. Alltid sko! Jeg traff på flere i shorts, og noen med jakke og pannebånd. Det siste så fryktelig varmt ut.

Tips til høstens løpeturer:

Over 10 grader

  • Løpetights - gjerne lang, det foretrekker jeg, en 3/4 funker også fint om du lett blir varm.
  • Genser - En langermet treningsgenser. Foreløpig holder jeg meg til de tynneste, gjerne med en glidelås i halsen slik at jeg kan dra den ned om jeg blir veldig varm. Bytt gjerne ut med en litt tykkere om du blir fort kald.
  • På beina - Ullsokker om du blir løpende i regn eller det er vått, ellers vanlige treningssokker
  • Ekstra - en tynn og lett jakke/vest/genser. Blåser det mye kan dette være godt å ha med. Men velg en som er ikke veier mye slik at du lett kan knyte den rundt livet og fortsette løpeturen om du blir for varm.
Tynn jakke med mesh bak gir god lufting, holder vinden ute, men ikke regnet.


Under 10 grader
I tillegg til overnevnte:

  • Overdel - tynn jakke eller vest er et must syns jeg nå. Gjerne en med hette og som er vanntett om det regner ute
  • Lue - vurder pannebånd eller lue
Vanter, lue og hettejakke i gore tex er perfekt for kalde dager og rufsevær


Under 5 grader
I tillegg til overnevnte:

  • Overdel - tynn jakke, vindjakke, gore tex jakke
  • På hodet - lue eller pannebånd
  • I halsen - En buff kan være deilig å ha nå
  • På hendene - tynne hansker, gjerne i ull
  • På føttene - sokker som dekker anklene om det er glippe på buksen holder deg varm
Lue, vanter og buff kan du lett ta av og legg i lommen om det blir for varmt.


HUSK Å VÆR SYNLIG! Høstmørket kommer fort nå og refleksene må frem. Husk også solbriller om du løper på ettermiddagen. Solen står lavt på himmelen og det kan være plagsomt å løpe uten.


Hva løper du i nå på høsten?

Dette er mine tips. Innlegget er ikke sponset 

lørdag 26. september 2015

Første løpetur etter kneskaden og København halvmaraton



I går snørte jeg på meg løpeskoa igjen. Jeg har ikke løpt siden halvmaraton i København og det gikk jo som det gjorde. Da ble det en lengre hvileperiode for å la kneet hente seg inn igjen. På fredag klarte jeg ikke lenger å vente så jeg bestemte meg for en liten tur i skogen. Været var jo bare helt fantstisk. Og det holdt jo hele helga. Jeg blir ekstra inspirert til å komme meg ut når sola skinner på fine høstdager. Da er det så utrolig deilig å trene ute. Og skogen gir en helt egen ro.


Jeg valgte å ta bilen ned. Vanligvis løper jeg hele runden, men å starte turen på asfalt tenkte jeg at var en mindre god idè. Jeg dro av gårde i femtiden og traff ikke på så mange på tur. Det er også ganske deilig. Å ha skogen litt for seg selv. Blir litt høy på fint vær om dagen. Den krispe lufta gir skikkelig høstfølelse.

Når det gjelder kneet kom jeg meg rundt (ca 5 km), men jeg begynte å merke det mot slutten og i dag kjenner jeg fremdeles at det ikke er helt godt. Jeg burde nok tatt det roligere i nedoverbakkene. Her ga jeg nok litt mye fordi jeg følte meg fin i starten. Jeg skulle nok ha gått ned bakkene, men i stedet fløy jeg av gårde, litt høy på denne fine dagen. Jeg avsluttet i går med en runde styrke for beina. Tror mye ligger i å bli flinkere her. Det har i alle fall funket godt før. Jeg er ikke så flink til å gjøre dette jevnlig.

fredag 18. september 2015

5 tips til deg som skal delta i Oslo Maraton i helgen


Startnummeret ligger klar til å bli hentet, men jeg må innse at det ikke er det beste for kneet å ta seg en ny asfalttur så tett på forrige helg. Jeg er påmeldt 10 for Grete i Oslo Maraton og hadde gledet meg til å løpe i denne folkefesten, spesielt til å treffe flere instavenner som også skal løpe. I dag er første dag jeg foreløpig ikke har kjent ubehag i kneet når jeg går. Et godt tegn, men jeg har ikke prøvd å løpe enda. Kneet skal få hvile. Treningen fremover er faktisk viktigere å prioritere nå selv om det er surt å ikke kunne delta. Det kommer alltids et løp og jeg bør nok fokusere på de som går i skogen fremfor de i byen.

Men jeg kan allikevel dele noen tips med dere i forkant av morgendagens Oslo Maraton.

5 tips til deg som skal løpe i morgen:
  • Du har gjort det du har kunnet med tanke på trening. Nå skal du lade, spise mat, fylle energilagrene og glede deg. 

  • Legg frem tøyet. Sjekk værmeldingen. Finn ut hva du skal løpe i og sjekk at det er klart. Husk at det ofte blir varmere å løpe enn du trodde. Legg frem startnummer, sjekk at du har sikkerhetsnåler/magneter, klokka er fulladet, tingen til å ha mobilen i er funnet ferm, spillelista er klar. Yr lover 15 grader og sol. Jeg hadde nok løpt i shorts og t-skjorte selv. København halvmaraton var kaldere, det regnet og jeg gikk. Allikevel var lang tights og t-skjorte i varmeste laget.

  • Spis karbohydrater og drikk nok vann/væske! Planlegg hva du skal spise i morgen før løpet. Mange starter ganske sent i morgen. Det er derfor lurt å ha en plan for spisingen. For meg passer det ikke med store måltider senere enn 2-3 timer før. Tenk på hva som passer for deg.

  • Klipp tåneglene. Jeg har personlig erfart at dette er et av de beste tipsene. Det er ikke særlig stilig med blå tånegler, ei heller fravær av tånegler. Løse tånegler er ikke alltid behagelig det heller.

  • Se over ruta og visualiser den. Det gjør det enklere å vite hvor du kan gi ekstra og hvor du bør ta det med ro. Det gir en god følelse å ha kontroll.

I morgen skal du ha det gøy. Vær fokusert på målet (om det er en bestemt tid, å fullføre, ha det moro) bli med på festen (folkehavet, tilskuerne som heier og den gode stemninen) og nyt øyeblikket du krysser mållinjen.

Jeg avslutter med et tips fra pappa: vær sosial, ikke løp fra de andre!

mandag 14. september 2015

København halvmaraton: kneskade og ødelagt løp



København halvmaraton. Dette var mitt første halvmaraton og jeg gledet meg veldig. Oppladningen har ikke vært helt optimal, men da jeg hentet ut startnummeret i Expo på lørdag fikk jeg skikkelig kick. Stine og jeg shoppet og koste oss med gutta og nøt virkelig en barnefri helg. Løpet var ikke så viktig at jeg ikke kunne ta meg et glass rødvin til maten kvelden før. Vi skulle jo kose oss også.

Søndagen spiste vi en tidlig og god frokost på hotellet. Sommerfuglene i magen kjørte i gang nervene og jeg gledet meg til å komme i gang. Det er ikke veldig mye som gjør meg så nervøs, men jeg må innrømme at jeg kjenner meg spent før denne type arrangement. Spesielt når jeg ikke vet helt hva jeg går til. Vi tok toget ut til Østerport og gikk de to kilometerne til start-/målområdet. Vi leverte bagen med klær, det regnet hele veien bort, så varme klær til vi krysset mållinjen var et must. Heldigvis sluttet det å regne rett før start. Jeg var ganske gira og det tok ikke lang tid før startskuddet gikk for eliteløperne (vinneren løp forøvrig inn på rett over 59 minutter). Det var godt å komme i gang, kjenne energien fra gira løpere og å se pacerballongene rett foran meg. Stine begynte i en pulje før meg, jeg la meg inn bak 1:50 pacerne og håpet å kunne holde følge med disse. Vi krysset mållinjen og var i gang. 



De første 10 km gikk kjempebra. Det var massevis av action rundt trasseen. Trommegrupper, dansere, konfetti, musikkannlegg som dundret i vei og folk som heiet "KOM SÅ". Stemningen var topp og formen god. Det var deilig å se første vannforsyning rundt 4 km. Jeg angret litt på at jeg ikke hadde drukket da jeg startet for menneskemengden gjorde at det faktisk ble ganske varmt i starten. Jeg følte tempoet var godt og holdt gjennomsnittlig 5:20 min/km. Akkurat som planlagt. Det gikk fint helt til 10 km. Da begynte jeg å kjenne kneet. Smerten som kommer på undersiden av kneskålen på høyre kne.

I ukene mot halvmaratonen hadde jeg glemt at dette var det som plaget meg i våres. Dette kneet. Som virkelig ikke trives på asfalt. Jeg har aldri løpt mer enn 13 km på asfalt. Over dette har kneet streiket. Og det var akkurat det som skjedde i går. Jeg prøvde å senke tempoet betraktelig. Så prøvde jeg å løpe med smertene. Men det ble til slutt helt umulig. På 12 km gikk jeg. Det var ikke mulig å løpe. Jeg vurderte å bryte. For meg er ikke det å ha fullført så viktig. Det viktige var jo å gjøre en ordentlig innsats. Men så tenkte jeg på Stine som da måtte dra hjem alene til hotellet. Og det er jo kjipt. På 15 km ramlet jeg inn hos Røde Kors og fikk teipet kneet. Et lite håp om at det skulle holde. Det funket sånn passe i 500 meter. Så ringte jeg Stine. Som sa jeg ikke kunne bryte. Og så gikk vi mot hverandre. Hun hadde jo klint til med en topptid på 1:34 (DU ER RÅ, STINE!!!!) og hadde allerede hentet ut tingene våre. Jeg gikk så raskt jeg kunne.

Folk heiet på meg og prøvde å få meg i gang. Og jeg skulle så gjerne ha løpt- Jeg var jo ikke sliten. Det var ikke derfor jeg ikke løp. Jeg er rimelig sikker på at jeg hadde kommet meg inn på under 1:55. Målet om 1:50 ble litt mye da jeg ikke fikk løpt noe de to siste ukene. Stine møtte meg rundt 18 km. Jeg løp de siste 100 meterne inn. På bildet Stine tok kan man se at det ikke var spesielt godt, men jeg kunne jo ikke gå over målstreken! 


Medaljen ble hengt rundt halsen, men det føltes ikke veldig bra. Og det gjør det ikke fremdeles. Jeg har jo ikke løpt et halvmaraton! Jeg var aldri i tvil om at jeg ville klare å fullføre. Det jeg hadde lyst til var å se hvordan det var å løpe. Men jeg bestemte meg der og da for ikke å være bitter og jeg beit det i meg. Selv om medaljen ikke føles så bra der den henger, så går det helt greit. Det kommer flere sjanser. Jeg vet jeg klarer distansen.

Men neste år København. Da blir det revansj. Og jeg skal trene på asfaltløping slik at kneet ikke får sjokk. Men for det meste skal jeg nok holde meg til skogen. Og Lambertseterbanen. Og det føles veldig greit. For arrangementet var fantastisk. Og jeg skal virkelig føle på hvordan det er å være en ordentlig del av det hele.

Ølen på flyplassen smakte skikkelig godt.

Tiden endte forøvrig på 2:25 offisielt. Nike+ appen stopper tiden når jeg tar en lengre pause og hvis jeg tar bort turen innom Røde Kors brukte jeg 2:18 i bevegelse. Det er jo en helt ok tid. Det var bare ikke det som var målet.

onsdag 9. september 2015

Yogalove: Trene for å løse opp hodepinen


Nå har jeg ikke trent siden fredag for snart to uker siden. Forkjølelsen slo meg helt ut. Men i går. Da skulle jeg endelig på yoga igjen. Jeg elsker yoga. Men i går og de siste dagene har jeg hatt en trykkende hodepine. I går var det bare å pakke sammen sakene på jobb og dra tidlig hjem. Jeg har tidvis migrene med aura og denne auraen forstyrrer synet. Ganske slitsomt når det står på. Jeg hadde gledet meg sånn til yogaen at jeg tenkte at enten så blir dette bedre, eller så blir det bare mye verre. Jeg trener yoga rett borti veien for der jeg bor så det var ikke så farlig om jeg bare måtte ta turen hjem igjen.


På planen stod tvister, streaching og core. Veldig lite opp ned og rene balanseøvelser. Helt perfekt. Hodepinen løsnet, jeg fikk mer energi, skuldrene senket seg og jeg var veldig fornøyd med kvelden. Når kroppen er vant til 3-4 gode økter i uka kjenner den åpenbart at det er lite bevegelse og energi som kommer inn. Jeg løper også i stor grad for å løsne opp, stresse ned, blåse ut (med to små som har et ganske høyt støynivå) og det har jeg jo ikke fått anledning til nå i det siste. Med syke unger i tillegg kjenner jeg at en løpetur hadde gjort godt.

Woho, bare hendene i bakken!

Nå er det bare 4 dager til København halvmaraton. Lite trening og sliten kropp. Jeg er ikke noe stresset enda, men prøver å tenke realistisk på målet jeg hadde satt meg om 1:50. Jeg blir ikke skuffet om det ikke går, men heller veldig glad om det skulle vise seg å være mulig allikevel. Gleder meg veldig til turen.

tirsdag 1. september 2015

Kan man trene selv om man er forkjølet?


Hvor typisk er det ikke? Midt i oppkjøringen til København halvmaraton blir jeg forkjøla. Det er ikke bare bare å ha barnehagebarn i hus. Men hvordan går det da med treninga? Kan man trene når man er forkjøla, eller bare litt syk?

Først vil jeg presisere at jeg ikke er lege. Men jeg har prøvd å lese meg litt opp på dette for egen del. Begynner jo å merke et visst stress av ikke å kunne gjøre så mye nå. Nå har jeg vært hjemme fra jobb i to dager. Jeg kommer ikke til å trene før jeg er tilbake på jobb igjen. Også yogaen i dag måtte jeg avlyse, for det er umulig å puste gjennom nesa.

Tidligere Olympiatoppen-lege sier følgende i intervju (DN):

  • trening kan stresse immunforsvaret, i alle fall når man trener hardt
  • har du feber eller kjenner deg syk i kroppen, skal man som hovedregel ikke trene
  • mange følger hovedregel om at man kan trene om man er syk fra halsen og opp, men ikke om man er syk fra halsen og ned. Med andre ord behøver ikke en tett nese sette stopper for treningen.
  • det finnes ikke bevis for at en god treningsøkt får sykdommen ut av kroppen (og det kan vel jeg skrive under på for det har jeg prøvd selv)

Han påpeker at å trene med noe mer enn en mindre forkjølelse, kan gjøre vondt verre. Og det er her jeg føler jeg er nå. Så jeg får ligge lavt noen dager til, selv om jeg er superdårlig på å bare være syk og å holde meg i ro. Jeg drikker tè, strikker og leser treningsblader. Så får jeg heller følge rådet om å trene lett i starten og gradvis bygge opp.